Lukeparkering

Å du store allpakka! I dag er det 1.desember! Og i dag har eg jammen hoppa langt ut av komfort sona mi - for ei lita stund i allefall! Det er godt å være på ein plass der ein følar seg heime, rett og slett å være trygg på dei folka som er rundt ein! Kjempe hærlig!
For opp til Grete ein tur i dag og berre satt å koste oss i den gode og varme stova, hørte på chill musikk og hadde det veldig koselig :)
Fekk faktisk til drømmeparkeringa og - heilt nærme muren, berre nokre få cm å gå på. Det kunne rett og slett sjå ut som om eg hadde hatt stålkontroll når eg hadde rygga meg til...så da lar eg det berre være med det uten å seie stort meir...no var det berre å håpe på at ingen bil kom for å pakrer framfor min bil.... Når tida var komen for å reise heim igjen viste det seg at eg rett og slett hadde vore for dyktig til å parkere - eg var så nærme muren at det vart vanskelig å skulle kome seg der i frå, spesielt når det var komt en bil framfor min... sjølv om Grete var så snill å flytta bilen sin litt så måtte eg få han John til å rygge den ut...og det greidde han utmerka!
Eg og naboen kom oss no faktisk heim tross i at viskerane ikkje gjekk lenger enn 2 cm opp- og ned igjen... veldig greit å overleve syns eg!