tysdag 15. juli 2008

Pålegg revolusjonen


Brød er svære saker, i allefall om du ikkje har kutta det opp i skiver. Eg likar brød, og eg boikottar Fedon sin teori om at brød ikkje e sundt - eller kva det no var han meinte. Eg skal ete brød så lenge eg lever og så lenge eg har tenner. Men det som ofte kan bli eit problem er kva pålegg ein kan nytte seg av.
Eg har nemmeleg slike bygar då eg får akutt lyst på eit pålegg, og då ete eg det til eg blir skikkelig lei av det...
makrell i tomat har eg ete i mange månader no, samt leverpostei, og eg må sei eg er lei av dei guleboksane...joda eg kunne no kjøpt ein anna slags fasong på boksane, men nei, for store forandringar er aldri heldig.
Men no har Marita gått inn i individets store revolusjon, ho har oppdaga "Sommer salaten", og andre slags sortar av salatar, noko som innebær ein forandring for kva pålegg dinna jenta kjem til å ete ei stund framover - til ho går lei.
Men det som er så dumt med pålegg du likar godt, er at du kan ete eit svært brød utan å merke at du blir noko særlig mett. Og det er jo dumt.I går åt eg 5 skiver - uten å merke at eg var mett, no har eg nett ete 3 skiver og har lyst å ete opp resten av brødet, men eg kan ikkje, då får eg ikkje mat til i måra...no prøve eg å gjere alt anna enn å tenkje på skive med sommar salat, men nei, det funka dårlig, eg må gå å ete litt til

Ingen kommentarer: