dag 2

Natta hadde flydd fort avstad, og endå godt var det då eg hadde dreve å frøse heile natta. Men eg skal ikkje klage, eg syns telt livet e hærlig:)
Vi sto opp og var klare til å ta i mot kidsa. Det viste seg til å være 20 heilt fantastiske barn frå alderen 8-12 år. Hurra for dei!! Eg gledde meg vidare til neste gong vi skulle samlast, og rule heile gymsalen der møta fant stad.
Seinare på kvelden var det møte med talaren Duncan Smith, utrulig inspirerande og godt å høyre på.
Det er så rart at når kvelden plutselig kjem, og du skal til å pusse tenna, slår dinna bølga av trøttheit i mot deg som ein tsunami, sånn at du bare nesten må legge deg rett ned å sovne i 15 minutt før du kan fortsette å gjere noko som helst. Heldigvis kom eg meg inn i teltet, og fekk snurpa igjen soveposen.