torsdag 11. september 2008

På djupt vatn?

Av og til kan det virke som om eg er på djupt vatn. ”Kva i alle verdens namn og rike har eg gjort sida eg flytta til Stavanger?” var den tanken som slo meg hardast den første veka eg var her i byen. 
Før eg flytta så var eg heilt sikker på at det ikkje kom til å bli nåkke vanskelig å flytte til ein ny plass, alt skulle gå på skinner frå begynnelsen av, eg hadde jo freden på at eg skulle hit. Før eg reiste kjente eg på ein utrulig fred og ro for å flytte hit til, og det gjer eg faktisk endå og. Men det som er så teit, er at so snart det ikkje går som ein sjølv har planlagt med ting, så begynne ein å tvile, faktisk på ting som ein veit er sanne og er rette. Åh, det er så teit det! Ein føler seg liten, og skuggen er so utrulig stor. Ein snur seg frå lyset og ser på skuggen. Stakkars meg!!!!
Kor e trua, tilliten, blitt av i sånne situasjona? Alt fokuset blir flytta på alt det trasige rundt ein, og ein gløymer kva planar som ligg føre. Men det er så godt å vite at ein har ein Gud som har omsorg for oss, kva meir treng vi?!Det er ein som ser, sjølv om ikkje du gjer det.
”Så står da disse tre - tro, håp og kjærlighet, og størst av dem er kjærligheten.
Foto: SteveBloom frå byutstillinga i Stavanger-2008

3 kommentarer:

Anders sa...

Amen:)

Håper du koser deg!
Husk at mor lager pizza når vi samles i ålebyen igjen:)

Mar!ta sa...

Amen!

Å ja, eg gleda meg masse til å ete pizza, kanskje grua meg litt til å røpe ken Sierra-polican består av:)
hehe likte liksom den der spion greia - merka at eg har leika for lite Sherlok Holmes når eg va mindre:) Godt å kunne ta det igjen:)

Anders sa...

Hehe, ja jeg er spent selv på hvem sierra polican består av! Men jeg lurer på om jeg har lekt nok sherlock holms til å ha en anelse :P