100 daga

Endelig har eg fått komt meg tilbake til Ålesund og møtt mine kjære kjære flotte venna! Åh kor eg har savna dei alle sammen, nåke som eg kjente ekstra godt når eg såg dei igjen! Når vi hadde mingla ei lita stund på høgskulen og ete litt der, så sa dissa folka at dei hadde kake til meg heime med ei av dei. Eg trudde dei tulla og vart med dei småskeptisk (små=veldi) som eg va. Dei var alle litt fulle av flir, kanskje mest fordi eg var så skeptisk, men vi kom oss opp i leiligheta der dei fekk dradd ei kakeeske ut av kjøleskapet. Ei form for avansert bakerieske, som inneholdt ei kake som lukta veldig godt. Eg satte skeia i kaka og venta diskre til dei andre hadde ete av den først, så kunne eg smake.
Wow, faktisk så hadde dei kjøpt ei 100-dagers kake til meg, og dei hadde ikkje gjort nåke med den, kaka var "normal"!! Eg vart så gla eg! Snille folka! Berre synd at besøket vart så kort, men neste gong skal vi ha masse tid sammen, då e det tid for "marita laga middag til dokke ei heil veke"!! Heheh berre gled dokke :)
(eg trenge øvinga)